Dekningsbidrag viser hvor stor andel av omsetningen som er overskudd på en vare eller tjeneste. Dekningsbidrag er et veldig vanlig begrep innen økonomi. Dekningsbidrag brukes derfor for å regne ut hvor lønnsomt det er å selge et produkt og er mye brukt innen økonomi. Dekningsgrad er hvor høy % andel av omsetningen som er overskudd. Disse tallene hører derfor sammen og dekningsbidrag blir oppgitt i KR og dekningsgrad blir oppgitt i %.
Eksempel så selger du en vare for 100 kr, og kostnadene direkte tilknyttet til den varen er 80 kr har du et dekningsbidrag på 20 kr og en dekningsgrad på 20 %.
Dekningsbidrag er forkortet som DB, og dekningsgrad er forkortet som DG.
Dekningsbidrag viser lønnsomhet
Dekningsbidrag viser lønnsomhet på en vare eller tjeneste. Du kan også regne gjennomsnittlig dekningsgrad på flere produkter eller på hele selskapet for å se som er lønnsomheten generelt. Her kan du sammenligne produkter som er over eller under gjennomsnittet, for å jobbe målrettet for å øke lønnsomhet.
Husk at dekningsbidrag ikke trenger vise lønnsomhet for hele selskapet i sin helhet, og kun på et eller flere produkter. Noen selskaper ser på gjennomsnittlig dekningsbidrag på alle produkter de selger. Dersom de totale faste kostnadene er under dette dekningsbidraget tjener selskapet penger.
Les også: Hva er resultatregnskap?
Dekningsbidrag vs dekningsgrad
Dekningsbidrag viser overskudd per produkt i kroner, og dekningsgrad viser overskudd per produkt i % av omsetningen. Dekningsbidrag og dekningsgrad henger derfor sammen. Jo mer du tjener i kroner per produkt jo høyere vil dekningsgraden være. Du ønsker derfor å ha høyest mulig dekningsgrad (%).
Dersom du skal vurdere to produkter opp mot hverandre som har den samme utsalgsprisen er det smart å se hvilket produkt som gir best dekningsgrad. Du burde derfor prioritere å selge produktet med høyeste dekningsgrad.
Dersom du selger to produkter som erstatter hverandre, og som har stor forskjell i utsalgspris skal du være forsiktig med å evaluere produktene mot hverandre med dekningsgrad (%) da du kan tjene mer penger på det dyrere produktet. Her må du gjøre en god evaluering av hva som er mest lønnsomt. Husk at det er overskudd i kroner som til syvende og sist som er viktigst. Du vil heller ha en lavere dekningsgrad i % og høyere overskudd totalt enn motsatt.
Eksempel: Vare 1 koster 10 000 kr og har et dekningsbidrag på 2 000 kr. Dette gir en DG på 20 %.
Vare 2 koster 5 000 kr og har et dekningsbidrag på 1500 kr. Dette gir en DG på 30%.
I dette tilfellet har vare 2 høyest dekningsgrad, men du vil heller selge vare 1 som gir deg 500 kr mer i overskudd.
Dekningsbidrag formel
Her er en enkel formel for å regne ut dekningsbidrag og dekningsgrad:
Omsetning eks mva på en vare eller tjeneste - Variable kostnader direkte tilknyttet til en vare eller tjeneste = dekningsgrad
Eksempel om du selger du sko på nett kan en dekningsbidrag formel se slik ut:
+ Omsetning av skoen eks mva
- Innkjøp
- import
- Lønn for håndtering av varen (mottak import, frakt ut osv)
- frakt kostnader til kunden
= Dekningsbidrag
Dekningsgrad formel
Slik regner du ut dekningsgraden:
Overskudd / Omsetning * 100 = dekningsgrad (%)
Eksempel om du selger jakker for 1 750 kr og du har et overskudd på 500 kr per jakke kan en dekningsgrad formel se slik ut:
500 / 1 750 * 100 = 28,57 %
Hvordan regne ut de variable kostnadene?
Når du driver et selskap skal du føre regnskap etter bokføringsloven. Det betyr at du allerede har oversikt over alle inntekter og kostnader. Når man finner dekningsgraden finner man det ofte på produktnivå. Altså hvor stor dekningsgrad og dekningsbidrag det er per produkt.
Dersom du kjøper inn 1 000 varer for 50 000 kr er da innkjøpet 50 000 / 100 = 500 kr. Det samme gjelder importen. Dersom importen for den samme varen er på 1 500 kr, vil importen per vare være 1 500 / 1 000 = 1,5 kr per vare.
Dette betyr at du kan senke kostnadene ved å kjøpe større kvantum. Eksempel kjøpe flere varer i samme omgang for å få bedre innkjøpspris, eller sende flere varer samtidig med frakt for å få ned snittprisen per vare.
Faste kostnader
Når man regner ut dekningsbidrag og dekningsgrad skal man kun regne ut direkte kostnader tilknyttet til en vare eller tjeneste. Faste kostnader skal oftest ikke inkluderes i denne utregningen.
La oss si du selger tre ulike varer i en fysisk butikk. Vare 1 har en omsetning på 30 000 kr og kostnader på 20 000 kr. Det betyr at overskuddet på denne varen, og da også dekningsbidraget er 10 000 kr. Dekningsgraden er derfor 33 % (10 000 / 30 000)
Når du regne ut alle kostnadene skal du inkludere kostnadene som er direkte tilknyttet til det produktet du selger. Dette kan være produktkostnad, import, frakt til kunde, provisjon til selger og lignende. Du skal ikke regne med faste kostnader som fastlønn, husleie og lignende.
Faste kostnader som alltid er der vil være en kostnad uavhengig av hvor mye eller lite du selger av en vare eller tjeneste. Derfor holdes det utenfor når man regner dekningsbidrag så man ikke får misvisende informasjon om ulike produkter. Dersom du skal sette flere produkter opp imot hverandre bruker man ofte dekningsbidrag for å se hvilken produkter som er mest lønnsomme i kroner og %.
Hvordan øke dekningsbidraget
Du kan øke dekningsbidraget på to måter: øke prisen eller kutte kostnadene.
Mange bedrifter øker priser årlig, og mange bruker konsumprisindeksen som en referanse til hvordan man skal regne ut prisen. Det kan også være at visse råvarer har blitt dyrere, frakten har økt eller lignende situasjoner som gjør at du burde ta egne vurderinger for prisendring. Noen bedrifter prøver å ha en fast dekningsgrad (%) på et produkt, og dersom kostnadene øker prøver de øke prisen så dekningsgraden (%) blir den samme.
Kutte kostnader er oftest en av de mer avgjørende faktorene for å øke lønnsomhet. Det er mange bedrifter som fokuserer kun på inntekter og vekst, og glemmer noe av det viktigste som er nettopp kostnader. Ved å kutte kostnader kan du øke dekningsbidraget som også øker dekningsgraden. Noen tips til å kutte kostnader
Generelt vær flink til å prute på alle kostnader
Kjøp flere varer på en gang, så du får en bedre innkjøpspris
Importere flere varer samtidig, så snittprisen per vare går ned
Hvis du produserer en vare, kan du endre varen og bruke billigere råvarer?
Hvis du har provisjonskostnader, er de for høye?
Sender du varen til kunder? Kan det gjøres på en mer lønnsom måte?
Følg oss på Linkedin, Facebook eller Instagram for å holde deg oppdatert.
